Rekneark som ein del av faga i skulen

Som vi veit, skal den digitale kompetansen vere ein integrert sel av undervisninga og faga i skulen. Det er veldig lett å tenke først og fremst på internett, informasjonssøking og bilderedigering når dette er sagt. men det inneber så mykje meir, og blant dette også arbeid med rekneark. Det er derfor ikkje snakk om rein dataundervisning. Den digitale kompetansen skal heller vere integrert i alle fag, brukast der det er naturleg og fungere som ein meirverdi for undervisninga. Men korleis kan arbeid med rekneark ver ein meirverdi for alle fag? For min del kjenner eg godt til å bruke rekneark i matematikkundervisninga, men i dei andre faga er det ikkje like kjendt for meg.

Rekneark er døme på eit ope dataprogram, som ikkje er avhengig av kontekst for å bruke. Dette gir moglegheiter for bruk på mange forskjellige områder. Matematisk kompetanse i bruk av rekneark kan mellom anna vere å ikkje berre kunne bruke programmet til å gjere utrekningar, men også lage tabellar, figurar, rekneskap m.m. Dette kan elevane vidare utforske og på denne måten kome fram til andre samanhengar (Sæterås, 2010: 5). Eit rekneark kan brukast til å gjere rutinearbeid også, men elevane er nødt til å vite kva dei gjer for å kome fram til dei rette samanhengane. Dette er spesielt viktig dersom dei bruker formlar i føringa si. Det er derfor viktig at læraren har hatt ei grunnleggande gjennomføring på dette dersom elevane skal jobbe på denne måten.

Som nemnt har ikkje eg sjølv mykje erfaring med bruk av rekneark i andre fag enn matematikk. Men i "Leksjon 2: Didaktisk bruk av rekneark" er det nemnt nokre gode forslag til bruk av rekneark i både naturfag og samfunnsfag. I naturfag er reknearka ypperleg tilpassa til å brukast i utforsking, registrering og måling når det er snakk om feltarbeid og undersøking. Når det gjeld formidling og kommunikasjon, kan rekneark godt brukast til presentasjon og publisering (ibid: 9-10). I samfunnsfag er rekneark eit godt hjelpemiddel når det kjem til undersøkingar og liknande. Det er enkelt å føre opp det ein finn gjennom undersøkingane på ein oversiktleg og skikkelig måte i eit rekneark (ibid: 11). Dette kan føre til at elevane får eit godt overblikk over materialet og kanskje det hjelper til at dei ser andre samanhengar. Her ser eg at bruk av rekneark kan fungere som ein meirverdi til undervisninga og eit godt hjelpemiddel.

Det var alt for no.
Jannike

                                                                                                                       


Kjelder:

Sæterås, K. B., (2010) Rekneark 2 - Didaktisk bruk av rekneark. Høgskulen i Volda. Publisert som PDF i LMS. [Internett] Tilgjengeleg frå https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/859263381$285502021$/RomArkiv/6.Uke+45-46+-Rekneark/Veke_46+-+Rekneark+2_prcent_3A+Didaktisk+bruk+av+rekneark/DKL101_rekneark2_H10.pdf
[Lasta ned 01.12.10]

Arbeid med lyd

I arbeidet mitt med lyd har eg jobba mykje med programmet Audacity. Dette programmet ligg tilgjengeleg for nedlasting på internett frå adressa http://audacity.sourceforge.net/. Her har eg jobba med dei ulike øvingsoppgåvene som var lagt ut i lekjsonane og med mappeoppgåva. Audacity er eit spennande program som gir deg moglegheita til å tilpasse og redigere lydfiler på mange forskjellige måtar. Det er lagt inn mange ulike effektar som kan hjelpe deg med å gjere lydfila di bedre. Her er eit bilde frå det arbeidet eg gjorde med mappeoppgåva mi. Her ser du at eg har lagt inn to spor, ei mono og ei stereo, i same lydfila, og har redigert og jobba litt med spora for å tilpasse dei til kvarandre.

Filene som du lagrer gjennom Audacity blir automatisk lagra som ei APF - fil (Audacity Project File), men du har moglegheita til å eksportere fila til ei MP3 - fil dersom det er ønkeleg. Det har eg gjort med fleire av øvingsoppgåvene og det var eit krav om at du skulle levere lydfila i mappeoppgåva som ei MP3 - fil. Dette er veldig greit å kunne og utvidar bruksområdet til lydfilene enda meir.

Mvh Jannike

Hensyn når det gjelder publisering av bilder

Forrige samling fikk vi en leksjon om hensyn når vi skal publisere bilder. Her ser jeg at det er mange ting å tenke på og det er ikke så enkelt som mange tror. Som en enkel regel når du vil publisere et bilde kom vi frem til denne:

Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:

-          Du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til materialet til bruken, det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk og materialet du vil publisere ikke er kriminaliserende i seg selv.

Dersom det ikke er deg selv som har tatt bildet må du altså spørre om tillatelse fra fotografen om du skal publisere det. Om det er du selv som er fotografen må du forsikre deg om at motivet på bildet ikke fornærmer noen, dersom det er et bilde av andre personer. Det er med andre ord mye å tenke på dersom du skal publisere et bilde på et offentlig nettsted. Dette er noe jeg som en framtidig lærer må tenke spesielt over. Med stor sannsynlighet vil jeg komme i den situasjonen at jeg skal publisere et bilde på nettsiden til skolen jeg jobber på. Da er det viktig at jeg tar denne huskeregelen med i betraktningene mine.

Jannike

Eksempel på bruk av digitale tankekart

Hei igjen!
I løpet av siste dagen av tredje samling jobba fekk vi prøve ut og ta i bruk digitale tankekart i forbindelse med ei lita framføring. Vi skulle i gruppene diskutere og kome fram til eit undervisningsopplegg der bruk av Smartboard fungerte som ein meirverdi til undervisninga. Vi såg her for oss eit undervisningsopplegg der det internettbaserte programmet Geogebra var ein sentral del. Geogebra er eit program tilpassa til emnet geometri og er godt egna til å drive med konstruksjon og liknande. Bruk av Geogebra på Smartboardet gir deg moglegheita til å konstruere på ein oversiktleg måte, filme framgangsmåten, lagre arbeidet, publisere det på skulen sine nettsider, og mykje meir. Dette ser eg på som eit godt hjelpemiddel i arbeidet med dette emnet og eg trur det kan hjelpe elevar som synes emnet er vanskeleg. Med bakgrunn i diskusjonen i gruppa laga vi eit tankekart i Mondomo (henta frå http://www.mindomo.com/) der vi samla dei punkta vi såg som viktigast. Tankekartet blei då sjåande slik ut:

Eg har virkelig fått augene opp for digitale tankekart når eg jobba med det i løpet av samlinga. Slike tankekart gir deg mange moglegheiter, og er mykje meir fleksible i forhold til tankekart på ark. Eg har brukt tankekart på papir mykje i løpet av skuletida mi, men eg ser no for meg at eg heller vil ta i bruk digitale tankekart. Det vil ta tankekarta mine opp på eit nytt nivå. :)

Mvh Jannike

Rekneark

Etter å ha lest leksjonen om rekneark (ja, eg veit det er litt i seinaste laget...!) ser eg at reknearka har mange funksjonar som eg ikkje er kjend med eller har tatt i bruk. Der fins mange moglegheiter til å lage mange forskjellige lister, skjema og diagram knytt til tabellar. Fleire av desse funksjonane har eg tatt i bruk i eigen skulegang, med langt frå alle. Noko eg synest var spesielt matnyttig var den bruken av formlar i cellene når det kjem til å lage tekst . Ved å bruke referanser til andre celler og skrive det inn på ein spesiell måte, kan vi altså skrive ein lengre tekst. Eg har ikkje fått øvd så veldig mykje på det, så det set ikkje akkurat spikra enda. Men eg tenker det blir meir jobbing med rekneark seinare og eg vil då øve meg på å bruke dette.

Ellers har eg lasta ned programmet Jing som Kjell viste til i ein tidlegare leksjon. Det er eit program som kopierer utsnitt av skjermen din og gir deg moglegheiten til å lagre det eller publisere det direkte på nett. Dette synest eg er eit kjekt program å ha og kjem til å bruke dette aktivt. Her er lite utsnitt av sida der eg lasta det ned frå; http://www.techsmith.com/jing/

Håper det går bra med eksamenlesinga og at dokke begynner å bli klare. Eg veit eg grur meg iallefall!
Snakkast! :)

Samling 3 - fredag: digitale tankekart

Hei!
I arbeidet med dette temaet kom vi frem til mange fordeler og ulemper med tankekart både på papiret og digitalt. Vi sammenlignet muligheter og begrensninger av begge deler, og kom frem til desse punktene:

På papir:

Fordeler:

-          Vi har mer øving i å lage tankekart på papir

-          Bruke håndskrifta

-          Lett tilgjengelig

-          Kanskje lettere å bruke i klasserommet med yngre elever

Ulemper:

-          Vanskeligere å holde ved like

-          Kan bli mye løse ark

-          Vanskeligere å dele

Digitalt:

Fordeler:

-          Lettere å arkivere

-          Lettere å gjøre endringer i ettertid

-          Mer strukturert

-          Lettere å gå tilbake å se på den senere

-          Enklere å bruke/vise i store forsamlinger

-          Enklere å dele med andre/eksportere (nett/fil)

-          Enklere å disponere plassen

-          Kan også få det ut i papirformat om det er ønskelig

-          Lett å angre

-          Lett å lagre – hente tilbake

-          Lettere å samarbeide om

Ulemper:

-          Er avhengig av å ha tilgang til data (internett)

-          Krever en viss grunnleggende digital kompetanse

-          Kan bli slettet/miste arbeidet

-          Installasjon/registrering

-          Kan ta lengre tid (starte maskinen)?

Her er det mange fordeler og ulemper med begge deler, men jeg ser likevel at digitale tankekart likevel kommer best ut av det. Jeg vil etter dette vurdere mer arbeid med digitale tankekart.

Snakkes! :)

Arbeid med lyd

Heisann!
Då har eg akkurat levert den tredje og siste mappeoppgåva i DKL for dette semesteret. Det har vore veldig spennande å jobbe med å spele inn lyd og legge til bakgrunnsmusikk. Men eg synest likevel det har vore noko utfordrande også, i og med at eg ikkje har noko erfaring med det frå før. Eg synest derfor det var vanskelig å komme på eit undervisningsopplegg der ein kunne bruke innspeling av lyd som arbeidsmetode og det ga meirverdi til undervisninga. Men etter nokre dagar med refleksjon og hjernevirksomheit, trur eg at eg har kome opp med ei oppgåve som kan fungere. Eg håper at eg skal få også denne mappeoppgåva godkjend og kan då fokusere meir på eksamensmappa.
Håper dokke overlever vinterkulda!

Snakkast. :)

Picasa 3 :)

Hei igjen!
Eg har no fått augene opp for Picasa 3! Eg jobba ein del med det når eg laga ein filmpresentasjon til mappeoppgåve 2 og synest at det fungerte veldig bra. Det er enkelt å bruke og ikkje vanskeleg å sette seg inn i dei forskjellige måtane å redigere bilda på. Eg såg også på videoen om Picasa 3 som det var lagt ut ein link til på siste nettleksjonen om bilder. Der viste dei ein del om det å lage fotomontasje og dette inspirerte meg. Eg har tatt ein del bilder frå fjell- og sykkerlturar frå no i sommar og eg bestemte meg for å lage ei fotomontasje av det. Der er det mange naturbilder som eg synest gjer seg bra på ei slik montasje. Her er det endelege resultatet:



Meg og mine på tur i sommar! :)

Det var alt for denne gong. Snakkast snart igjen! :)

Bilde!

I første nettleksjonen er der nokre øvingsoppgåver der oss kan trene oss i å bruke ulike verkemiddel i fotograferinga vår. I tillegg til desse verkemidla gjeld det også å bruke fantasien og kreativiteten for å få til gode bilde. Eg har jobba litt med det no, men eg har insett det at eg er ikkje nokon dreven fotograf. Det må nok ein del meir øving til før eg får til nokre bilder eg er fornøgd med. Eg legg likevel ut det eg har jobba med så langt.
Eg prøvde å ta bilde der eg illustrerte prinsippet om å plassere motivet i sentrum av bildet eller i høve til tredjedelsregelen. Då valgte eg å bruke ein nøytral bakgrunn slik at motivet kom mest mogleg i fokus.

                                          Bilde med motiv i sentrum.

                                          Bilde med motiv i høve til tredjedelsregelen (eit forsøk i alle fall)

Eg synest at av desse to bilda så kjem motivet mest til sin rett der det er plassert i høve til tredjedelsregelen. Eg synest bildet er meir balansert og finast å sjå på. Der motivet er plassert i sentrum synest eg også er litt kjedeligare å sjå på og gir meg ikkje like mykje. Sjølv om dette er nokså enkle bilder, ser eg likevel at tredjedelsregelen er eit godt verkemiddel.

Det var dette eg rakk å gjere for denne gong, men eg kjem tilbake med meir arbeid etter kvart. :)

På gjensyn folkens! :)

Ny DKL - samling

Hei igjen!
I går starta vi med den andre samlinga for i år. Då fekk vi ein introduksjon om bilder og bildebehandling. Vi fekk også gode eksempel på nettsider der vi kan lagre bilder i mapper på nett og der vi kan redigere bilder. Desse nettsidene er http://www.picasaweb.google.com/ og http://www.picnik.com/. Desse nettsidene virker som gode verkemiddel og det kan godt hende eg tek dei i bruk i redigering og publisering av bilder i framtida. Eg ser fram til å jobbe vidare med bruk av bilder og til å lage ei bildefortelling, som vi skal gjere i bl.a. mappeoppgåva. Eg kjem tilbake med øvingsoppgåver i tilknytning til bilde-temaet seinare.
Snakkast folkens. :)

Plagiat - ei ny utfordring i skulen?

Med den digitaliserte kvardagen vi no lever i, følger det også nye utfordringar, ikkje berre nye arbeidsmåtar og moglegheiter. Ei av utfordringane er bruk av plagiat og kopiering av andre sitt arbeid. Dette er kanskje helst eit problem på ungdomsskulen og på vidaregåande skular, men kan heilt sikkert også dukke opp på lavare trinn etter kvart som dei startar med å produsere lengre tekstar. Elevane er ofte dyktige og flittige internett-brukarar og har lært seg det å finne fram i mangfaldet av informasjon dei finn der. Derfor har dei heller ikkje noko problem med å finne eksempel på skuleoppgåver som er lagt ut på internett. Der er mange sider på internett som har skuleungdommen som målgruppe og ein av tinga dei ofte skriv om er skulearbeid og oppgåver. Eksempel på slike sider er bl.a. daria.no og propaganda.net. Her finn elevane flust med oppgåver som dei også kan ta i bruk, og at fristelsen for å finne ei enkel løysing på oppgåvene og kopiere det dei finn blir for stor, er dermed kanskje litt forståeleg. Det skal her understrekast at på begge sidene eg viser til som eksempel, står det at oppgåvene som ligg der er meint først og fremst som inspirasjon og gode idéforslag, men at dei også blir brukt som løysingar ved at elevar kopierer dei, er vel ikkje noko tvil i. Dette er eit problem som er blitt meir og meir ein realitet etter kvart som elevane tek i bruk digitale verkty for å skape tekstar, og slik eg ser det fins der ikkje noko enkelt fasitsvar for å løyse det. I mine auge ser eg ikkje på eit program som kjøyrer plagiat-kontroll som den beste løysinga. Eg trur at ein elev som tyr til den enkle løysinga ved å kopiere andre sitt arbeid ofte er ein elev som ikkje har tru på sine eigne evner og er usikker på seg sjølv. Ved at du som lærar jobber bevisst med prossessen å skrive/skape ein tekst i undervisninga, kan dette bli ein dempar på problemet. Då er det viktig å fokusere både på disposisjon, avsnittsoppbygging, struktur og kjeldebruk. Dette kan hjelpe elevane i å komme i gang med arbeidet sitt og gjere dei meir sikker på seg sjølv og arbeidet. Men ein skal ikkje vere naiv og sjå vekk frå at der er nokre elevar som plagierar berre for å sleppe å måtte gjere arbeidet sjølv. Dette er fusk i høgste grad og må slåast hardt ned på. Læraren bør diskutere med elevane om kva som er fusk og få dei til å sjå at fusk blir ikkje oppdaga utan konsekvensar. Men læraren kan derimot vise at ein faktisk kan bruke andre sitt arbeid som inspirasjon og idéforslag - det er ikkje nødvendigvis negativt at elevane har tilgang til desse sidene. Då er det også ekstra viktig at elevane er klar over og obs på forskjellen mellom inspirasjon og plagiat. Eg ser her for meg at eit grundig arbeid med prossess-skriving og synleggjering av dei ulike stega i tekstskapinga kan vere eit godt hjelpemiddel for elevane til å skape noko sjølv.

Øvingsoppgave 5.1 - Tekstskaping med IKT

Hei folkens!
I arbeidet med denne ukens tema har vi fått noen øvingsoppgaver. Dette er da mitt svar på den første øvingsoppgaven.
Å bruke digitale virkemidler som hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet i undervisningen er en stor ressurs i mine øyne. Det er spennende og motiverende og har bortimot grenseløse muligheter. Ved bruk av hypertekstualitet lar det elevene være med på å skape noe i fellesskap som blir et produkt de kan skryte av til andre. De får en mestringfølelse av å få til noe litt annerledes, noe som ikke er dagligdagskost i skolehverdagen. Det at de får et innslag av noe nytt i undervisningen er en sterk motivasjonsfaktor og kan derfor også øke innsatsviljen. Hyperfortellingen Hvor er professor Wang? som er nevnt i nettleksjonen er et godt eksempel på at også relativt unge elever (5. klasse) kan ta i bruk den digitale kompetansen på en fornuftig og meningsfull måte for å skape noe. Det at de i fellesskap får fylle inn mye av den informasjonen som historien bygger på, gjør at de vil få et eierskapsforhold til historien og vil gjøre dem motivert for å jobbe med den. Det ligger også en rekke muligheter blant digitale virkemidler som lærere kan ta i bruk i undervisningen. Mange nettsider fungerer godt som læringsressurser og kan være nyttige å bruke som en motivasjonsfaktor og interessevekker. I tillegg kan det gi nye innfallsvinkler på arbeidet og vekke kreative evner hos elevene som kanskje ikke kommer like lett uten denne faktoren. Selv har jeg ikke mye erfaringer med læringsressurser på nett, men har vært innom Gyldendals engelsksider, Steps, noen ganger. Dette synes jeg er en god side som tar i bruk både interaktivitet og multimedialitet. Den virker veldig engasjerende og motiverende på elevene og de synes det er en spennende side å jobbe med.
Jeg er en forkjemper for å ta i bruk digitale virkemidler på ulike måter i undervisningen og ser på dette som en stor ressurs. Å ta i bruk slike læringsressurser er også en god måte å inkludere den digitale ferdigheten på i undervisningen og er en god måte å jobbe på.

Øvingsoppgave 3

Hei!
Da har jeg lest gjennom den nyeste nettleksjonen og sett på øvingsoppgavene. Vi jobbet en del med desse oppgavene under den første samlingen. Jeg vil likevel legge ut gruppeoppgaven vi jobbet med og som samtidig utgjør øvingsoppgave 3 i den nye nettleksjonen. Denne oppgaven finner du her:
https://docs.google.com/document/edit?id=1fjWo2X48ordxaW-iNN04J_xX-0GVo9rVSkt9f68-v4c&hl=en&authkey=CI_FtMAJ

Ta gjerne en titt om du vil. :)
Det var nytt og interresant å jobbe på denne måten. Google dokumenter er en helt ny måte å jobbe på for meg, så det er veldig spennende å lære om det.

Ha en fortsatt fin dag! :)

Intervju med Isabell Indreeide Strand

Torsdag 16. september fikk vi i "bli-kjent-akitivitet" som oppgave å intervjue en medstudent. Jeg intervjuet Isabell og her er informasjonen jeg fikk:

Isabell er ei kjekk jente på 22 år fra Godøya. Hun har begynt på det fjerde året i allmennlærerstudiet, hvor hun tar samfunnsfag og norsk i tillegg til DKL. Hun begynte på lærerhøyskolen rett etter videregående, så hun var ganske bestemt på at hun ville bli lærer ganske tidlig.

Spørsmål 1: Hvorfor vil du bli lærer?
Isabell vil bli lærer mest på grunn av at hun er veldig glad i å jobbe med folk, og da spesielt med barn. Hun ser også på læreryrket som et spennende og variert yrke der hun møter nye utfordringer hver dag.

Spørsmål 2: Hvorfor vil du ta DKL?
Isabell vil ta DKL for å forbedre og utvide sin egen digitale kompetanse og for å få kunnskap om digitale verktøy som hun kan bruke i sin egen undervisning i fremtiden. Hun ser også for seg at kompetanse innen den digitale verden blir mer og mer ettertraktet i fremtiden. Derfor tror hun at DKL vil være et godt fag å ha i "ryggsekken".

Isabell tror at dette studiet vil være interessant og spennende og gleder seg til å komme i gang.

Testinnlegg

Dette er bare en test :)